Lancia Delta HF Integrale - Foto: Lancia/Fiat

Nei, SÅ ille er det ikke, men nesten:  Tidligere skrev jeg om Saab som på 80-tallet blant annet hadde en modell som het Saab 600 som igjen var 99% basert på Lancia Delta. Nå er bilmerket Saab trolig historie, så da er det nesten med litt galgenhumor en må betrakte den relativt ferske alliansen Fiat-Chrysler sitt siste påfunn. Nemlig Chrysler Delta.

Saab 600 - Foto: Saab

Mercedes (Daimler) har solgt seg ut av Daimler-Chrysler og nå er det i steden Fiat som eier 20%. Man skal ikke kimse av Fiat, for de eier det meste hvis vi snakker om italiensk bilindustri. (Lancia, Alfa Romeo, Masserati, Ferrari etc.) For å fyre i gang utnyttelsen av dette kjøpet skal de nå pushe Lancia på – ikke det amerikanske markedet, men det europeiske markedet. Altså som en Chrysler. Tanken er at de mener det ikke er noe poeng å selge de små europeiske bilene på det amerikanske markedet, så her skal Chrysler få innpass på det europeiske markedet med biler bygd for europeisk smak og behag. Det motsatte er også tilfelle for Fiat som skal selge biler i USA. Blant annet har forhåpningene lenge vært store til at f.eks Alfa Romeo skal komme tilbake på det amerikanske markedet. Nå spørs det om noen må senke forhåpningene en smule, for vi kan ikke se bort i fra at vi snart får se noen underlige Alfa Romeo’er i vinduene hos forhandlere over dammen. Alfa Romeo Charger? Det er bare å la fantasien gå løpsk. Vi får håpe det ikke blir så ille som vi tror, og at det neste forsøket blir bedre enn dette. Nå må det nevnes at dette er “an engineering demonstration” men det hele ser ganske ferdig ut. Delta i dagens versjon er forøvrig ikke mye å juble for sammenlignet med orginalen fra 80-tallet. Og Chrysler-grillen gjør det vel ikke særlig bedre. Se bilder av Chrysler delta her.

900 Turbo - Foto: Saab

På 80-tallet gikk mange av oss nordmenn og var ganske så misunnelige på svenskene. Sverige var verdens rikeste land, de hadde IKEA, Europe, Bjørn Borg og Ingmar Stenmark. For oss bilgale var spesielt Volvo og Saab det som virkelig gjorde forskjellen. Tenk det, ikke bare ett skikkelig bilmerke kunne det landet mønstre, men to!

Nå er bilmerket SAAB snart histore, eller er det ikke? Det ble aldri noe av halvnorske Koenigseggs oppkjøp, og det ser ikke så lyst ut for Spykers forsøk heller. Vel, ingen ting er vel avgjort men jeg spør heller: Hvorfor har det gått til helvete med Saab? Er det egentlig noe vits at noen prøver videre?

99 Combi Coupe - Foto: Saab

Sonett III - Foto: Saab

The well-built Swede

Volvo er en historie for seg selv, tuftet på säkerhetsbilen, skandinavisk nøysomhet og praktisk sans. Men hva var det med Saab? De hadde kanskje nesten like sikre biler, praktiske ja, men også ganske sære. Likevel fenget de publikum, og fikk sine trofaste kjøpere. Ikke minst gjelder dette her på berget.  I dag tror jeg dessverre denne særegenheten er borte.

Saabs første sjefsdesigner Sixten Sasson var en visjonær mann som kunne se lengre inn i fremtiden enn de aller fleste.  Han startet med å jobbe med illustrasjoner for flyproduksjonen, og det var derfor naturlig at arven fra jagerflyene skulle prege Saabene som rullet ut fra fabrikken i Trollhättan. Det smarte var at denne arven også ble med inn i 80-tallet. I de første bilene som 92 til 95 var det kanskje først og fremst kunnskapen om aerodynamik  som førte til et særegent design – Form gjennom funksjon. 99 fra 1967 er den siste modellen signert Sasson (han døde samme år), og den er en naturlig arvtager til de første bilene både i form og uttrykk, og står igjen som en milepel i bilhistorien. Fortsatt var Saab sært, og ikke så populær utenfor Skandinavia.

Night Panel - Foto: Wikimedia

På Samme tid eksperimenterte Saab også med sportsbiler i form av lille tøffe Sonett. Dessverre ble det aldri noe volum på denne produksjonen.

Born from jets

Etter 99 starter storhetstiden, eller begynnelsen på slutten? 900 serien er på mange måter en 99 som det er kladdet på. God kladding. Super kladding. Den nye sjefsdesigner og Sasson-eleven  Björn Envall beholdt den rake frontruten, turbomotorene ble enda råere (med turbolag alà afterburner), den grønne instrumentbelysningen (jagerfly hadde grønne instrumenter fordi den fargen var mest lettlest), og  ”black/night panel” kom og skjulte alle lys bortsett fra speedometeret. Listen er mye lengre, men Saab klarte altså å gjøre denne udda svenske  bilen til å virke kul. I tillegg ble merket kjent som et merke for kreative, arkitekter og leger.  Også kjendiser som Jerry Seinfeld kjørte Saab. Dette kanskje fordi Saab lyktes bra på det amerikanske markedet. Eller kanskje inntreden på det amerikanske markedet (med mest salg av de dyreste modellene som f.eks 900 cabriolet, fikk oss europere til å ville ha denne bilen enda mer. Markedsføringen var ambisiøs og frisk. Reklamefilmen under ga visstnok regisør Tony Scott jobben med å lage filmen  Top Gun. Jeg har ingen grunn til å tvile på det.

SaAlfa Romeoab

Etter klassiske 900 begynner diverse triksing og samarbeidsprosjekter. Lancia Delta-klonen 600 er jo et vittig øyeblikk men et veldig kort et. Jeg kan ikke huske å ha sett en slik i real life. Saab 9000 tegnet hovedsaklig av Giorgetto Giugiaro, ble Saabifisert av tidligere nevnte Envall.Resultatet var en både pen og kul bil, selv om den egentlig var en Lancia Thema, eller en Fiat Chroma, og også litt Alfa Romeo 164. Det var fortsatt fokus på turbomotorer og sportslighet i en praktisk innpakning. Utrolig nok klarte Saab også å gjøre 9000 til en av markedets sikreste biler, på samme tid som Chroma ble kjent for å være en av de mest usikre. Jeg kan enda huske at min kjørerlærer advarte oss mot å kjøpe nettopp Chroma av denne grunnen.

9000 - Foto Saab Usa

9-5 Aero - Foto: Saab

På slutten av 80-tallet blir økonomien gradvis dårligere, kanskje pga jappetiden, Sverige er i motgang, Borg og Stenmark har lagt opp. I 1990 “løses” dette med at GM kjøper aksjemajoriteten i personbilproduksjonen. Paralellt med dette begynte 900 å vise alvorlige tegn på aldring. Da kommer norske Einar Haareide på banen som ny sjefsdesigner og tegner i 1993 en ny 900. Haareide tok godt vare på identiteten til både 900 og 99 før den. Man kan nesten sitte igjen å tenke at den ikke var nyskapende nok, men problemet er nok heller at Saab aldri kom med andre modeller i tillegg. Vi burde fått en 9-1, 9-2, og kanskje en 9-4. Under skallet var det  i 900/9-3 forøvrig nå mye Opel Vectra A som GM gjerne ville ha med for å spare penger.  Jeg synes Haareide var enda heldigere med 9000-etterfølgeren 9-5. Spesielt gjelder dette stasjonsvogna som med sitt særegne og sportslige utseende banet vei for en ny generasjon sporty stasjonsvogner. Her igjen var det samme platform/chassie som Opel Vectra.

Face/Off

Hverken nye 900/9-3 eller 9-5 var dårlige biler for Saab-imaget 0g store deler av 90-tallet klarte Saab-arven tilsynelatende å overleve. Problemet er måten de ble bygget på. I 9-3 og 9-5 ble de første råtne GM-frøene sådd, i form av avhengighet til GMs platform og teknologi-utvikling. Disse frøene har ligget og gjæret under overflaten før den siste finanskrisen har vippet opp masse ugress, i første omgang fordi GM selv fikk likviditetsproblemer. Vi kjenner alle årsakene til akkurat det. På hjemmemarkedet hadde GM allerede flere ganger prøvd seg med den komiske idéen om å selge japansk og amerikansk i svenske farger. Saab fronten klarer seg bra i denne Face/Off-operasjonen, men der stopper også hellet.

Face/Off : 9-2x - Foto: Saab

Face/Off 2 : 9-7x - Foto: Saab

Bottom line: Saab har ikke fått  utvikle seg videre i frie nok tøyler.  I skrivende stund er fortsatt ikke 9-5 skiftet ut og det er en bil som ble lansert i 1998. For å sammenligne: Første generasjon Volvo S80 kom også i 1998. Den ble byttet ut i 2006. Audi A6 (C5) kom i 1998 og ble byttet i 2004. Ekstra tydelig blir det hvis vi ser på historien til GM-platformen GM2900 som både nye 900/9-3 og 9-5 ble basert på. Den brukte GM første gang i 1988, og siste ikke-Saab sluttet å bruke den i 2005. I en amerikansk 9000-reklame fra 80-tallet var slagordet “We don’t make compromises. We make Saabs”. Det kan se ut til at dette dessverre er glemt.

Nå er det vist frem en ny 9-5 med mye Opel Insignia under huden. En skal passe seg for å bedømme en bil man ikke har sett på virkelig, men følelsen jeg har er at dette blir litt kjedelig. Luksuriøs og med rene pene linjer, men litt kjedelig. Nå er interiøret kanskje hakket bedre, men jeg tror uansett at hvis noe redder Saab så er det ikke denne bilen. Her må noen ta en “Skoda”, og det vil kanskje ta mange år, og kanskje også et par generasjoner med middelmådige biler.

SAAB. Move your mind

Saab har de siste årene vist noen veldig spennende konseptbiler. Dessverre er merket i en dyp krise og jeg er veldig redd for at historien ender dårlig.  Vi får drømme om Saab’ene som aldri kom, og i mellomtiden ta en tur til Saab-museet i Trollhättan. Det skal iallefall jeg.

9-3X, 9-X og Aero X - Foto: Saab

Vector W2 - youtube

Det er tidlig 80-tall, det er USA, og det er drømmen om superbil:  Her er Vector W2 Twin Turbo.

I 1979 viste en mann ved navn Gerald Wiegert fram en den første kjørende prototypen av Vector V2. Dette var en bil han hadde tenkt og tegnet på helt siden han på college vant en designkonkurranse, og fant ut at han ville satse på en karriere innen bilindustrien. Det var ingen ting i veien med målene, som var å ta opp kampen med de Italienske stolthetene som Ferrari og Lamborghini.  Bilens kileform er på mange måter lik ikke bare den kjente Countach men også andre bertone-kreasjoner som f.eks Carabo.

Bertone Alfa Romeo Carabo - bertone.it

Annen inspirasjon er hentet fra jagerfly og spesielt interiøret bærer preg av dette.

W2 dashboard

Motormessig var utgangspunktet en v8 fra Chevrolet, matet via dobbel turbo, og derfor navnet W2. 600 hestekrefter skulle gi en toppfart på over 320 km/h som den gangen ville ha parkert det meste. TopGear testet bilen men fikk imidlertid ikke lov til å teste toppfarten. Angivelig fikk Wiegert aldri bygget mer enn denne ene bilen, men den ble hyppig omlakert og forbedret for å gi inntrykk av at det fantes flere eksemplarer. Etter å ha kjørt over 160000 kilometer med testing ble det ingen serieproduksjon, og det hele fløt over i en ny modell kalt W8. Denne ble det bygget 17 av, og dette er nok det nærmeste man kommer en W2 i dag. Jay Leno har en av de, og de andre 16 er nok ikke helt enkel å få tak i de heller. Da får man kanskje nøye seg med drømmen og denne filmen:

Vector Motors kjemper faktisk videre mot drømmen om superbilstatus. Siste nytt på den fronten er Vector VX-8 der det snakkes om 0-100 km/h under 3 sekunder og en toppfart på over 440 km/h. Med andre ord både Veyron og SSC Ultimate -killer.

TGV- Foto: Alain Stoll / Creative Commons

Venstre har foreslått bygging av høyhastighetstog mellom de store byene før 2020. Min favoritt er av forskjellige grunner  strekningen Oslo-Trondheim.

Franskmennene har gjort det lenge med deres TGV eller Train à Grande Vitesse, japanerene har sin berømte Shinkansen . Nå skal Obama også bygge jernbane ser det ut til.

Sett i gang å bygg sier jeg. Nå. – Kanskje jeg stemmer venstre også.

Det er dette vi snakker om:

Jernbanetorget 31.3.2009 - Foto: Sondre Husby Rostad

Nå er det endelig snart vår og tid for å begynne å sykle til jobb igjen. Iallefall for oss som ikke gidder å utfordre is og holke i den korte men ganske så arktiske vinteren som Oslo byr på.  På vei til jobb må jeg forbi Oslo S,  og det bød i hele fjor på problemer. Jernbanetorget er som kjent under kraftig opprusting, og har egentlig ikke vært mulig å forsere uten å leie sykkelen igjennom en daglig forandret labyrint. Nå er jeg ikke jaget av noen trang til å sykle sinnsykt fort, men jeg vil jo helst ta korteste vei. Det blir jo også som oftest raskeste.

I mangel på alternativer har det blitt Bispelokket. Det går relativt kjapt, – men det føles ikke så kult, spesielt da trafikken nok går litt raskere enn de lovlige 50km/t.

Bispelokket

Nå ser det endelig ut til at det skal gå an å starte våren med å sykle over Jernbanetorget.  Jeg tok i dag turen forbi for å inspisere framdriften og det begynner jo å se pent ut. Problemet er, og det er ingen hemmelighet, at det ikke er påtenkt noe eget sykkelfelt.  I bussfilen så det ut til å være skremmende lite mer plass enn til nettopp en buss. Det ser ikke en gang ut til at det vil bli mulig å passere når bussene stopper for å ta opp passasjerer.

Jeg er veldig spent på hvordan det vil bli å sykle her. Hvilket spor skal man velge? Sånn foreløpig ser det ut til at trikkesporet vil bli det beste. Men det er vel strengt tatt ikke lov? Jeg er ingen fan av å bryte trafikkreglene bare fordi jeg har to og ikke fire hjul.   Konklusjon på det nye jernbanetorget:  Skuffende at det ikke har gått an å bruke 2×1 meter av bredden til syklister.  (Men pent blir det jo, spesielt for de som venter på bussen. )

Jernbanetorget 31.3.2009 - Foto: Sondre Husby Rostad

Nå har franskmennene heldigvis ikke klart å besinne seg, og det ryktes om iallefall 20 eksemplarer.  Så skulle man bare kunne forstå hva den gale mannen i videoen sier.  Kul bil – kul bart – c’est genial!

fra youtube

Fiat Uno - Foto: sondre.cx

Løp og kjøp før rusten tar alle.  F.eks denne på finn.no.

Les mer om Uno på wikipedia.

Fiat Uno - Foto: sondre.cx

Skoda Yeti - Foto: Skoda

Best husker jeg  denne bilen fra diverse matchbox-biler jeg og min bror hadde på 80-tallet. Jeg mener også å huske at jeg har sett den i levende live, men er jammen ikke helt sikker. Dette er en udda fugl som iallefall nå er ekstremt sjelden i Norge.

Simca Matra Rancho - Foto: Wikipedia / Garage de l'Est

Matra-Simca Rancho var som navnet antyder et samarbeid mellom de to franske firmaene  Matra (som blant annet har gitt oss perler som Bagheera og verdens første suksess MPV, Renault Espace*) og Simca. Senere byttet Talbot plass med Simca i navnet etter at Chrysler solgte seg ut av PSA. Fra det noget spinkle utgangspunket i en Simca 1100 klarte de å få fram en cross-over, SUV, SAC, – kall det hva du vil, lang forut for sin tid.  At bilen hverken hadde firehjulsdrift eller noen kraftig motor betyr ingen ting. Her er det masse små styling-grep som for etterhistorien vil stå igjen som eksempler til etterfølgelse. Kult er bare forbokstaven.

Så blir det spennene å se hvor spenstig Skodas Yeti ender opp med å bli da. Veien fra konsept til serieproduksjon innebærer ofte alt for mange kompromisser. De billigste versjonene vil som Rancho bare trekke på en aksling, men det er også vanlig for mange av dagens konkurrenter. Vi slipper å vente lenge, da vi allerede neste uke vil se resultatet. Skoda avdekker produksjonsmodellen på årets messe i Genève.

*Matra hadde klar en oppfølger til Rancho, denne gangen i form av en monospace med veldig fleksibel seteløsning. Det ble ikke noe av Rancho 2, men konseptet ble solgt til Renault, og vips så var Espace født.

Matra Rancho - Foto: Gilles Couteau / flickr.com

Kilder: Wikipedia.org, creativecommons.com, skoda-auto.com

Stakkars Skoda: Sjekk ut www.skoda.com!

Mine hodetelefoner koblet til en FiiO E5.

Hvorfor?

Det hele begynte med at jeg tok i bruk en ny pc på jobben. Den stasjonære pcen fra HP var egentlig flott den, men det var et problem som ganske tidlig meldte seg. Jeg sitter i åpent kontorlandskap, og da er det til tider veldig kjekt å kunne høre på musikk til arbeidet.  Spotify er min favoritt i disse dager.

Problemet viste seg raskt å være at lyden som kom fra det innebygde lydkortet var veldig dårlig. Jeg skal verken kalle meg noen hifi-ekspert eller si at jeg er spesielt kresen når det kommer til lyd, men fraværet av bass var helt enkelt uutholdelig. 

Hva kan man gjøre med noe sånt? Jo man kan selvsagt installere et dedikert lydkort. Dette gadd jeg ikke, mest fordi pcen i fokus krever lowprofile pci-kort som reduserer utvalget dramatisk, samt at hvorfor skal jeg investere i  hardware til en maskin som jeg tross alt ikke eier?

Jeg surfer en del innom gizmodo.com som ofte har omtaler om nye gadgets. En dag så jeg en artikkel som omtalte Fiio E5. En slik hadde vært kjekk å prøve.  Synd at  den trolig ikke blir lett tilgjengelig fra Norge tenkte jeg.

FiiO E5 i på-modus til ære for fotografen

Gleden var derfor stor da jeg satt og bladde igjennom en av mine favorittsider for tiden: Nemlig  latest-arrivals-siden til dealextreme.com.  Saken var biff, de kunne selge meg greia for rundt 20$ - fraktfritt.

Så etter å ha brukt denne på jobbpcen et par ukers tid, kan jeg kanskje komme til noe poeng her? Fungerer Fiio E5 i det heletatt, og er den verdt de ca 140 norske kronene jeg måtte ut med?

Helt grei batterilevetid

Forsterkeren drives av et internt oppladbart batteri som enkelt lades via den medførende standard mini usb-kabelen. Den kan også brukes samtidlig som den lades. Batteritiden er bra, jeg har ikke gjort noen vitenskapelig test, men for min del har den sikkert vart en uke før jeg har trengt å lade. Hvor mange timer i strekk det tilsvarer kan jeg ikke svare på. OBS OBS: Når batteriet nærmer seg lading så er eneste indikasjon at lyden blir lavere og spraker. Jeg koblet inn ladeledningen imens jeg hørte på musikk, og det viste seg å være en liten tabbe. Lyden ble ekstremt mye høyere og trommehinnene fikk seg en smertefull opplevelse.

Få instillinger

Det er ikke mange innstillinger du kan gjøre, det hele begrenser seg til en powerknapp og en knapp for bass-boost. Jeg har utelukkende hatt denne i på-posisjon.  For min del er det ikke nok trøkk når knappen er av. Er den på, så blir bassen enkelt og greit bra.

E5 er litt større enn shuffle

Shuffle-kopi

Det er alltid bra med pent design. Fiio har rett og slett rappa mye fra apple shuffle.  Størrelsen er helt ok, og et slikt produkt bør vel heller ikke være større en dette. Det er et blått lys på siden som sier deg om forsterkeren er påslått. Lader man lyser det rødt, og gjør man dette samtidlig som den er påslått, så blir resultatet lilla.

Er jeg fornøyd og kan du bli det?

For 140 kroner synes jeg denne enkelt og greit er verdt pengene. Den gjør akkurat det jeg håpet på at den skulle gjøre, nemlig å forsterke lyden fra pcen og gi den mer bass. Et pluss er at den er veldig så mobil av seg og kan brukes til mange andre lydkilder. Nå tenker jeg aldri at det er lite trøkk fra spotify lenger, men i steden at dette svinger det jammen av!

Hodetelefonene har nok mye å si for smaken når det kommer til lyd. Jeg kan ikke si annet enn at mine erfaringer er gjort med et par  Sennheiser HD 205, som du forøvrig får for under 500-lappen på nett. I tillegg har jeg også prøvd et par  Koss PortaPro, og det funket bra det også. Har du lignende problem, så løp og kjøp!